Økonomiguiden.com

Når man stiller personer som man anser som fornuftige og ansvarlige dette spørsmålet, så er det vanligste svaret at man bør prioritere å betale ned gjeld fremfor å spare, og dermed vente med sparing frem til gjelden er nedbetalt.

Men er det egentlig så enkelt at dette alltid er det mest fornuftige? Vi har tatt frem kalkulatoren og dypdykker litt i temaet. Vi ser også på litt andre forhold rundt dette som kan ha betydning for hva som i enkelte tilfeller kan være mest fornuftig selv om kalkulatoren sier det motsatte.

Tommelfingerregelen er at du bør spare fremfor å betale ned gjeld, vel og merke dersom du klarer å finne et trygt spareprodukt som gir deg høyere rente enn det du betaler på din gjeld. Dette kan i enkelte tilfeller være tilfelle for relativt trygge spareprodukter i forhold til boliglånet.

Dersom forholdet endrer seg, for eksempel ved at boliglånsrenten stiger, så kan du bruke oppspart beløp til å betale ned på gjelden når dette forholdet endrer seg.

Dersom du har dyr forbruksgjeld og kredittkortgjeld, så bør dette alltid betales ned så fort som mulig. Det er svært sjeldent lønnsomt å spare i stedet for å betale ned på slik gjeld. I så fall er det snakk om å spekulere i høyrisikoprodukter, noe som er et annet tema og ikke er en trygg spareform.

Det er alltid fornuftig å spare opp en buffer.

Alle husholdninger bør ha en buffer på sparekontoen sin som kan brukes til uforutsette utgifter. Dersom du har en solid buffer så slipper du å ta uventede utgifter på kredittkortet eller stifte forbruksgjeld, noe som fort kan bli veldig dyrt. Det anbefales enhver husholdning har en oppspart buffer på minimum kr 50000,- og gjerne over kr 100000,-, spesielt dersom man har barn.

Dersom du har et boliglån som er et såkalt rammelån, en lånetype hvor du selv justerer hvor mye du betaler ned og låner opp igjen så lenge du holder deg innenfor en total låneramme, så er det ikke like viktig å spare opp en stor buffer. Da kan du like godt betale ned på boliglånet og eventuelt ta disse pengene enkelt ut igjen ved et uventet behov.

Hvis du imidlertid ikke har en slik mulighet, så bør du prioritere å sette penger til side på en egen konto i stedet for å betale ekstra ned på boliglånet. Dette bør du gjøre selv om renten på sparekontoen er lavere enn renten du betaler på boliglånet.

Isolert sett blir dette dermed ulønnsomt, men med en buffer kan du sikre deg mot uventede utgifter og dermed få en mer stabil og trygg privatøkonomi. Samtidig eliminerer du behovet for dyre kriseløsninger i form av kredittkort og forbrukslån.

Hva hvis jeg har lånt over evne?

Mange har lånt svært mye penger til bolig og lever i en evig frykt for renteoppgang eller andre forhold som påvirker privatøkonomien, slik som sykdom eller arbeidsledighet. Disse ønsker naturligvis å betale ned boliglånet så fort som mulig, i hvert fall ned til en størrelse som de selv anser som trygt for egen privatøkonomi.

Dette betyr nødvendigvis ikke at trygge spareprodukter bør velges bort til fordel for boliglånet. Igjen er det renteutgifter på boliglånet som må måles opp mot renteinntekter eller annen avkastning på spareproduktene.

Dersom ting endrer seg så kan du jo når som helst bruke oppsparte midler til å betale ned boliglånet med. Samtidig har du større handlingsrom og mulighet for større avkastning.

Hvordan velge spareprofil?

Med spareprofil mener vi hvilke spareprodukter du velger og ikke minst risiko på de forskjellige spareproduktene.

Dersom du sparer selv om du har svært høy boliggjeld, slik som nevnt over, så bør du alltid spare i trygge spareprodukter. Dersom du sparer penger som du har råd til å tape, eller har råd til at synker betydelig i verdi over flere år, så kan du spare mer i høyrisikoprodukter.

Ellers er din alder og tidshorisonten på sparingen vesentlig. Sparing i aksjer eller aksjefond har historisk sett alltid gitt best avkastning fremfor tryggere sparing på sparekonto, obligasjoner eller andre tryggere spareobjekter. Samtidig har historien vist at aksjemarkedet innimellom opplever betydelige fall, men markedet har alltid kommet seg i løpet av noen år og har totalt sett nesten alltid vært mest lønnsomt med en tidsprofil på over 5 års sparing.

Det betyr at du aldri bør plassere din buffer i slike spareprodukter, da du kan risikere at verdien har tapt seg betydelig når du trenger å ta pengene ut. Bufferen din bør derfor står trygt på en sparekonto.

Din alder har også noe å si og hva du sparer til. Dersom du sparer til pensjonen din og begynner å spare i 20 årene, så kan du tillate deg å velge høyere risiko på en større del av sparebeløpet enn dersom du er i 50 årene.

Selv om du vil oppleve ett eller flere betydelige fall i aksjemarkedet, så er tidshorisonten så lang at markedet alltid vil få tid til å normalisere seg igjen lenge før du har planlagt å realisere sparingen. Dette vil du kanskje ikke rekke å vente på dersom du begynner å spare sent før pensjonsalderen.

Det er også fornuftig å fordele sparingen på flere spareprodukter med forskjellig risiko. Mesteparten sparer du i trygge produkter, mens en liten del kan du tillate deg å spare i mer risikofylte produkter med mulighet for høyere avkastning, men samtidig større tap. Igjen er din alder og tidshorisont avgjørende. Jo yngre du er jo mer risiko kan du tillate deg, rett og slett fordi du har bedre tid på å hente deg inn igjen.

Det er derfor fornuftig å justere risikoprofilen underveis i tidshorisonten. Når du ser at markedet har vært bra i lang tid og du har fått god avkastning samtidig som du nærmer deg tidspunktet for planlagt realisering, så bør du gradvis flytte sparingen over i mer og mer trygge produkter.

Spar i fond fremfor enkeltaksjer.

Sparing er ikke det samme som spekulering. Dersom du har stor tro på et selskap som du ønsker å satse penger på, så regner vi det som spekulering. Det kan gi veldig god avkastning, men det er ikke trygt å satse alle sparepengene på ett eller et fåtall aksjeselskap.

De aller fleste bør derfor spare i aksjefond. Vi vil sterkt anbefale indeksfond med et lavt månedlig gebyr. Det har vært gjort en rekke undersøkelser på lønnsomheten hos billige indeksfond mot mer aktivt forvaltede fond med høyere gebyrer til forvalterne.

Historien viser at det sjeldent lønner seg å spare i aktive fond. Normalt oppnås det relativ lik avkastning over tid, men i et aktivt forvaltet fond blir mye av gevinsten spist opp av gebyrer til fondsforvalteren. Velg derfor enkle fond med lave gebyrer som har til hensikt å gjenspeile det reelle markedet.

Det samme gjelder å velge flere markeder. Ikke sats kun på norske aksjefond som kun investerer på den norske børsen. Det kan skje uventede ting også i norsk økonomi og det er derfor alltid fornuftig å fordele midlene i flere markeder.

Det kreves mye tid og kunnskap for å lykkes på aksjemarkedet. Dersom du ikke har dette så gambler du på magefølelsen i blinde, noe som er gambling og ikke sparing. Vi anbefaler derfor de aller fleste å overlate jobben til et solid og rimelig indeksfond.

Dersom du har inkasso og betalingsanmerkninger gjelder litt andre regler.

Vi opplever at mange av våre lesere kommer til oss fordi vi har mye artikler rettet mot dem med gjeldsproblemer. Når man er i en slik situasjon så er situasjonen litt annerledes, spesielt dersom man har pådratt seg betalingsanmerkninger og/ eller sliter med pågang via namsmannen.

I en slik situasjon vil man dermed ikke ha mulighet til å ha et kredittkort, ei heller kan man ha mye penger på konto da dette fort vil bli tatt beslag i av namsmannen. Samtidig har man et vel så stort behov for en buffer for å opprettholde en stabil og trygg familieøkonomi etter forholdene.

Her handler det ikke bare om hva som lønner seg, men hvordan holde seg likvid og beskytte midler mot kreditorene.

Inkassogjeld er svært dyrt og bør selvsagt betales ned så fort som mulig, men realiteten for mange er at dette vil ta svært mange år. I mellomtiden bør man ivareta egne interesser best mulig og være litt kynisk i forhold til kreditorene og namsmannen.

Det er derfor fornuftig å ha noe kontanter oppbevart på et trygt sted. Disse vet ikke namsmannen eller kreditorene at du har dersom du ikke forteller dem det. Ellers er det å «låne kontoen» til et familiemedlem eller en venn som du stoler på, slik at disse oppbevarer penger for deg. Igjen er dette noe kreditorene og namsmannen normalt ikke finner ut av dersom du ikke forteller dem det.

Vi vil påpeke at vi snakker om at du får et familiemedlem til å oppbevare penger på sin konto for deg. Vi mener ikke at du skal låne kort og BankID til noen. Det anbefales aldri!

Et annet alternativ som gir deg et ekstra sikkerhetslag mot tvangsinndrivelse, er å opprette en eller flere kontoer i utlandet via gunstige gratistjenester som Revolut, N26, Bunq eller lignende. Dette er produkter som er mye omtalt tidligere, og som er lette tjenester å knytte seg til og samtidig lønnsomme produkter, spesielt til daglig bruk.

Vær oppmerksom på at du ikke er helt trygg for kreditorene, men siden pågang må rettes via namsmyndighetene i det aktuelle landet, så skal det relativt mye til at kreditorene får tatt beslag i slike midler.