Utbytteaksjer dukker ofte opp i avisartikler, nettforum og økonomiske råd fra venner og kolleger. Mange har hørt begrepet, men det kan være uklart hva som faktisk menes med disse aksjene som «betaler» deg mens du eier dem. Noen har kanskje investert i slike selskaper uten å helt forstå hvordan det fungerer i praksis. De fleste ønsker en stabil og forutsigbar inntekt fra investeringene sine, og det er nettopp her utbytteaksjer kommer inn i bildet.

Enkelt forklart er utbytteaksjer aksjer i selskaper som betaler ut en andel av overskuddet til aksjonærene sine med jevne mellomrom. Denne utbetalingen kalles utbytte og kan skje for eksempel årlig, kvartalsvis eller halvårlig. Flere velger å investere i slike selskaper fordi det gir en stabil kontantstrøm, samtidig som de fortsatt kan oppleve kursvekst over tid. Ofte er utbyttesummen relativt liten sammenlignet med aksjens totale verdi, men for mange investorer kan det være en trygghet i å motta regelmessige penger fra sin investering.

Ulike strategier og hvordan utbytteaksjer passer inn

Noen investorer fokuserer på rask vekst og investerer primært i selskaper som reinvesterer alt overskudd for å ekspandere. Andre foretrekker selskaper som utbetaler en del av overskuddet i form av utbytte. I praksis finnes det også en hybridstil, der noen selskaper både vokser og betaler utbytte. Uansett strategi er det viktig å kjenne til forskjellene mellom selskapene som velger å utbetale overskudd til aksjonærer og de som lar overskuddet bli igjen for videre vekst eller innovasjon.

Utbytteaksjer skiller seg fra selskaper som ikke betaler ut utbytte, ved at sistnevnte ofte satser tungt på vekst og nyskapning. De bruker sitt overskudd på forskning, utvikling og oppkjøp av andre selskaper for å øke sine markedsandeler. På den måten søker de å bygge en høyere aksjekurs på sikt, og investorene får først og fremst gevinst ved å selge aksjene til en høyere pris. Med utbytteaksjer får du imidlertid en løpende kontantstrøm, som gir mulighet til enten å reinvestere utbyttet i flere aksjer eller bruke pengene til noe annet.

Noen store selskaper har betalt utbytte i flere tiår uten avbrudd. Disse kalles ofte «utbyttearistokrater» (på engelsk: Dividend Aristocrats). I Norge kan det være selskaper som opererer innen energi, shipping eller banksektoren, hvor stabile overskudd gir grunnlag for å belønne aksjonærene. I andre land, særlig i USA, er det enda vanligere å finne selskaper med flere tiår med sammenhengende utbyttehistorikk. Slike aksjer tiltrekker seg investorer som er ute etter en kombinasjon av forutsigbar inntekt og moderat kursstigning.

Fordeler ved utbytteaksjer

Mange liker utbytteaksjer fordi de gir en følelse av stabilitet og sikrer en løpende avkastning. Spesielt i perioder med usikre markedsforhold kan jevnlige utbytteutbetalinger være en trygghetsfaktor. Flere oppfatter dette som et tegn på at selskapets økonomi er solid nok til å kunne dele av overskuddet med sine eiere. For privatpersoner som ønsker en ekstra inntektskilde ved siden av ordinær lønn, kan slike utbetalinger brukes til å dekke regninger, sette inn på sparekonto eller til å kjøpe enda flere aksjer.

En annen fordel er at utbytteaksjer ofte finnes i mer etablerte og modne selskaper. Slike selskaper har gjerne vært i markedet lenge og utviklet stabile produkter eller tjenester med forutsigbar etterspørsel. Dette kan bidra til en mindre volatil kursutvikling sammenlignet med mer vekstorienterte selskaper. Mange planlegger derfor pensjonisttilværelsen med en portefølje av solide utbytteaksjer, slik at de kan motta en slags «lønn» fra investeringene sine uten å måtte selge aksjene underveis.

  • Regelmessige kontantstrømmer
  • Ofte mindre kursvolatilitet
  • Kan indikere en stabil og moden bedrift
  • Kan inngå i en langsiktig pensjonsplan

Ulemper ved å motta utbytte

Til tross for de positive sidene, finnes det også faktorer som gjør at ikke alle aksjonærer foretrekker utbytte. Den viktigste innvendingen er at et selskap som jevnlig betaler ut en betydelig del av overskuddet, får mindre penger igjen til egen vekst og utvikling. Midler som kunne vært investert i ny teknologi, markedsføring eller ekspansjon, blir i stedet sendt til aksjonærene. Dette kan på sikt bremse selskapets langsiktige potensiale.

Et annet moment er at en for høy utbyttesats kan gå på bekostning av selskapets innovasjon, forskning og mulighet til å møte nye utfordringer i markedet. Dersom selskapet betaler mer utbytte enn de reelt har råd til, kan det dessuten oppstå gjeldsproblematikk eller behov for nye emisjoner (der aksjonærene blir bedt om å skyte inn mer penger). Fra et investorståsted innebærer dette en risiko for at utbyttene på et tidspunkt reduseres eller kuttes helt.

  • Mindre kapital tilgjengelig for selskapets vekst
  • Kan hindre innovasjon og fremtidig konkurransekraft
  • Risiko for at utbyttet kuttes ved dårligere tider

Forskjellen mellom aksjer med og uten utbytte

Aksjer uten utbytte – særlig i oppstartsbedrifter og teknologiselskaper – kan vokse raskere, fordi alt overskudd reinvesteres. Disse selskapene kan tiltrekke seg investorer som er ute etter høyest mulig verdistigning på lang sikt, og som ikke trenger kontantstrøm underveis. For den yngre delen av befolkningen med lang investeringshorisont kan dette være gunstig, fordi man ofte er mer interessert i maksimal avkastning fremfor umiddelbar kontantutbetaling.

Etablerte selskaper i mer modne markeder, som betaler utbytte, oppfattes noen ganger som et tryggere valg. Dette er derimot ikke en absolutt regel. Noen store teknologigiganter betaler lite eller ingenting i utbytte, selv om de har gode overskudd, nettopp fordi de ønsker å investere i fremtidige satsinger. Historisk sett har slike vekstorienterte selskaper noen ganger gitt svært høy aksjekursstigning, og investorene har tjent på å selge aksjen etter at verdien har økt. I motsetning til dette får investorer i utbytteaksjer penger utbetalt direkte, uavhengig av om aksjekursen har gått opp eller ned.

Utbytte og effekten på selskapets verdiskapning

Når et selskap vedtar å betale et bestemt beløp i utbytte, vil dette beløpet trekkes fra selskapets kassebeholdning. Aksjonærene mottar pengene, men samtidig blir det mindre ressurser igjen i selskapet. Noen ganger kan dette være positivt, fordi det signaliserer at selskapet ikke har bedre investeringsmuligheter og derfor tilbakefører midlene til aksjonærene. Andre ganger kan det virke kortsiktig og hemme langsiktig innovasjon og ekspansjon.

Investorer bør derfor vurdere selskapets planer og historie før de kjøper utbytteaksjer. Dersom selskapet har vist at de klarer å utbetale utbytte uten å gå på kompromiss med egen vekst, kan dette være en god investering for den som ønsker en blanding av stabilitet og økt verdi på aksjen over tid. Omvendt kan et selskap som pumper ut overskudd år etter år, men sliter med å fornye eller forbedre produktene sine, til slutt miste konkurransekraften.

Sammenligning med tilbakekjøp av aksjer

En alternativ måte å «belønne» aksjonærene på er tilbakekjøp av egne aksjer. Ved et aksjetilbakekjøp bruker selskapet penger på å kjøpe sine egne aksjer i markedet, for så å slette dem eller holde dem i egen portefølje. Dette reduserer antall aksjer i omløp og kan ofte føre til at aksjekursen stiger fordi inntjening og overskudd fordeles på færre aksjer. Investorene kan dermed realisere gevinsten ved å selge noen av aksjene til en høyere kurs, i stedet for å motta pengene direkte via utbytte.

Tilbakekjøp og utbytte har mange av de samme underliggende motivasjonene. Begge deler skal sørge for at overskudd kommer eierne til gode. Fordelen med tilbakekjøp er at investorene selv kan velge når de vil realisere gevinsten ved salg, og at selskapets aksjekurs kan bli kunstig stimulert oppover i perioder. For mange bedrifter er dette en diskusjon om hva som gir høyest aksjonærverdier: kontante utbetalinger til aksjonærene eller styrking av kursen gjennom tilbakekjøp.

Fordeler og ulemper med tilbakekjøp

Fordelene med tilbakekjøp kan oppsummeres slik:

  • Selskaper kan signalisere tro på egen virksomhet: Jo færre aksjer, desto høyere eierandel får investorene i fremtidig inntjening.
  • Investorene kan selv bestemme når de vil selge aksjene og utløse gevinst, noe som gir fleksibilitet.
  • Tidspunktet for tilbakekjøp kan være gunstig om aksjen er undervurdert.

Ulempene kan på sin side innebære:

  • Et selskap kan bruke midler på å kjøpe aksjer i stedet for å investere i innovasjon og vekst.
  • Overdrevne tilbakekjøp kan noen ganger gi kortsiktige kursløft fremfor langsiktig stabilitet.
  • Investorer med behov for løpende kontanter er avhengige av å selge aksjer selv, hvilket kan skape usikkerhet.

Både utbytte og tilbakekjøp innebærer altså en form for verdioverføring fra selskapet til aksjonærene. Ved utbytte kommer pengene raskt på konto, mens aksjetilbakekjøp kan gi økt aksjekurs over tid. Noen selskaper benytter seg av begge strategier; de betaler et stabilt utbytte, samtidig som de gjennomfører sporadiske tilbakekjøp når de anser aksjekursen som gunstig.

Langsiktig tenkning og personlige preferanser

Hvilken strategi som passer best, avhenger av personlige preferanser og hvor man står i livet. Ønsker du regelmessig kontantstrøm, for eksempel som en del av pensjonsplanen, er utbytteaksjer et attraktivt valg. Hvis du heller vil maksimere vekstpotensialet i en portefølje, kan selskaper som ikke betaler utbytte, være mer fristende. For noen kan en kombinasjon av utbytteaksjer og vekstaksjer være den beste løsningen.

Noen investorer setter pris på fleksibiliteten ved tilbakekjøp, fordi de kan velge selv når de tar ut penger. Andre ønsker enkeltheten i å få jevnlige utbytter uten å måtte selge noe. Uansett er det lurt å sjekke selskapets historikk, mål og strategi før man går inn med større beløp. Det er også viktig å huske at både utbytter og aksjekurser kan variere over tid, avhengig av både interne forhold i selskapet og eksterne faktorer i verdensøkonomien.

Risikohensyn og diversifisering

Selv stabile utbytteselskaper kan møte motgang. Markeder endrer seg, nye konkurrenter dukker opp, og politiske eller økonomiske kriser kan påvirke inntjeningen. Derfor bør man aldri legge alle eggene i én kurv. Diversifisering er et nøkkelord, enten man investerer i utbytteaksjer, vekstaksjer eller noe helt annet.

Det kan også være lurt å ta hensyn til hvilke sektorer man investerer i. Enkelte bransjer, som teknologi, kan være mer volatile, mens sektorer som forsyning og konsumvarer ofte gir mer stabile og jevne resultater. Utbytteaksjer finnes i de fleste bransjer, men de er særlig vanlige i veletablerte sektorer som finans, energi og industri.

For den som er ny i aksjemarkedet, kan det være smart å starte i det små og spre risikoen på flere selskaper eller bransjer. Et annet alternativ er å kjøpe fond som spesialiserer seg på utbyttebetalende selskaper, slik at man får en bredere eksponering med mindre risiko enn å satse på enkeltaksjer.

Viktigheten av å forstå selskapet

Mange ser seg blind på en høy utbytteprosent og glemmer å undersøke hvordan selskapet faktisk tjener penger. En aksje kan ha høy utbytteandel fordi aksjekursen nylig har falt. Dersom bakgrunnen for fallet er fundamentale problemer, kan det være risikabelt å hoppe på et selskap kun basert på en tilsynelatende god utbytteavkastning.

En langsiktig investor vil ofte se etter selskaper med en bærekraftig forretningsmodell, stabil inntjening, lav gjeld og gode framtidsutsikter. Selv om det innebærer at utbytteandelen ikke nødvendigvis er høyest mulig akkurat nå, kan det på sikt lønne seg med en tryggere investering. Det handler til syvende og sist om å balansere ønsket om jevne utbetalinger mot behovet for langsiktig vekst.

Strategisk bruk av utbytte

Flere investorer velger å reinvestere utbytte automatisk i nye aksjer. Dette kalles ofte «utbyttegjeninvestering» og er en populær strategi for å dra nytte av renters rente-effekten. Utbyttet kan benyttes til å kjøpe nye aksjer i samme selskap eller i andre selskaper som passer med investorens porteføljemål. Slik kan den månedlige eller kvartalsvise utbetalingen bli en kilde til ytterligere vekst, samtidig som man beholder en sikker pengestrøm.

Noen ønsker å ta utbyttet som ren kontantstrøm og bruker det på daglig forbruk eller nedbetaling av lån. Hva som er lurt, avhenger av hver enkelt situasjon. Har du høy rente på gjeld, kan det være fornuftig å bruke utbyttene til å redusere denne. Er aksjemarkedet i en kraftig stigende trend, kan reinvestering være mer lønnsomt. Flexibilitet er en viktig fordel ved å ha aksjer som gir løpende utbytte.

Det fins heller ingen «fasit» for hvilken utbyttegrad som er best. Noen selskaper betaler kun en liten andel av overskuddet og beholder mesteparten til videre vekst, mens andre betaler ut en betydelig del. Det viktige er at selskapet har en strategi som passer deres bransje, samtidig som investoren selv forstår hvorfor de ønsker å investere i dette selskapet.

En del av en større investeringsplan

Utbytteaksjer er bare én bit av puslespillet for mange investorer. Ulike mennesker har ulike mål og ulike tidshorisonter. Enkelte er mest opptatt av å sikre jevn kontantstrøm, mens andre er ute etter høyest mulig avkastning på sikt. Noen har et så langt perspektiv at de tåler svingninger og satser på mindre modne selskaper som ikke betaler utbytte. Andre ønsker en miks der utbytteaksjer bidrar til stabilitet og en smule forutsigbarhet, mens mer risikable vekstaksjer kan gi ekstra potensial.

Dersom en bedrift bruker for mye av overskuddet på utbytte, kan det føre til at de blir hengende etter konkurrenter som satser på forskning og utvikling. Innovasjon kan derfor bli skadelidende hvis selskapet velger å belønne aksjonærene maksimalt her og nå. På den andre siden kan aksjonærer ofte presse styret til å opprettholde eller øke utbyttet, spesielt om det lenge har vært en del av selskapets «image» å betale stabile utbytter. Dermed gjelder det å balansere kortsiktig investorforventning med langsiktig selskapsutvikling.

Tilbakekjøp av aksjer kan i noen tilfeller fungere som en mer fleksibel løsning, ettersom selskapet kan sette programmet på pause om de ser at pengene trengs til en ny investering eller et oppkjøp. Utbytte kan være vanskeligere å justere ned uten å få reaksjoner fra aksjonærene, fordi mange har basert seg på den utbetalingen. I praksis hender det at selskaper i utfordrende perioder kutter utbyttet drastisk. Dette kan igjen påvirke aksjekursen negativt når investorer som ønsker stabil utbetaling, selger aksjene sine.

De fleste eksperter anbefaler at du tenker nøye gjennom din egen økonomiske situasjon, mål og tidshorisont. Enten du foretrekker utbytteaksjer, vekstaksjer eller en blanding, er det lurt å undersøke selskapenes fundamentale forhold. Slik kan du gjøre mer informerte valg, i stedet for å basere deg på magefølelsen eller tilfeldige tips. Mange synes også det er mer motiverende å investere når de virkelig forstår hvordan og hvorfor et selskap genererer overskudd, og hvordan disse pengene fordeles mellom videre utvikling og aksjonærbelønning.